Bragder

På blodspor prøver med löwchen.

 I November 2014 startet jeg å trene blodspor med min löwchenhanne, Linnearud’s Tan-Ghil.  Dette tok han fort og syntes rådyrskanken var kul. 

Den 17.6. om morgenen satt vi oss i bilen og kjørte til Larvik.  Vi hadde meldt oss opp på en bevegelig blodsporprøve.  Da vi skulle gå startet det å bøtte ned.  Den nystelte pelsen ble søkke våt på kort tid.  Jeg var litt skeptisk på hvordan dette skulle gå, men så på det som en fin trening.  Tan-Ghil gikk bra i mine øyne og fant rådyrskanken uten problemer.  Han imponerte både dommer og meg i det dårlige været.  Dommerens mente var at han var rå, enda så ung han var.  Det ble en debut med 1. premie.  Utrolig.prøvens 3 beste hunder 15.8.15

25.6. hadde vi meldt oss på bevegelig sporprøve i Horten på kvelden.  Tan-Ghil tok lett opp sporet og holdt et meget godt tempo.  Dette følte jeg at gikk bra.  Han fant igjen rådyrskanken i sporslutt og bar den stolt hjem til dommeren. Det var igjen et meget godt arbeid og han fikk sin andre 1. premie.    Et par uker sener prøvde vi oss på ferskspor, men det gikk ikke bra.  Vi oppsøkte steder hvor han fikk kontakt med rådyr og ble vekket på sporet.  Vi fortsatte også treningen på blodspor.  Nå var det bare en førstepremie på en ordinær prøve igjen, så ville han ha spor kravene inne til N Vch.

prøvens 3. beste hund 15.8.15

Lørdag 15.8. var dagen for hans første ordinære/samlede prøve.  Vi fikk beskjed om å møte dommeren på Kvelde, ikke så langt fra Larvik.  Det var ca. 1 time hjemmenfra.  Vi kjørte tidlig, siden første sporet skulle gåes i 9-tiden på morgenen.  Jeg hadde meldt på 2 hunder, Tan-Ghil  og den australske terrieren Fay.  Vi trakk 2 og 4 spor, så det ble en del ventetid i skogen.  Hvert spor tar omtrent 20 -30 min og er 600m langt.  Det ligger ca 4 dl blod i dette sporet.  Tan-Ghil var først ut i det flotte, varme været.  Han tok flott opp sporet som gikk i et område med utrolig masse rådyr.  Det var liggeplasser og spor over alt.  Det ble en del turer ut for å sjekke ut ferskspor, men han er lett å lese, så det gikk greit å sette ham inn på blodsporet igjen.  Vi krysset også en bekk, som han tok veldig bra.  Sporet langs skogsbilveien ble løst på en fin måte. Tan-Ghil fant uten store problemer rådyrskanken i sporslutt.  Han bar stolt denne til bake til bilen.  Jeg syntes ikke han gikk så bra som han kan gå, men var stort sett fornøyd.  Så ble det mer ventetid.  Fay fikk gå sitt spor og løste det på en fin måte, også hun fant rådyrskanken sin. 

Så gikk turen til samlingspunktet på Jarlsberg Travbane.  Det ble et par lange timer å vente på resultatene.  Spenningen var stor. Hadde noen av mine klart en 1.premie.  Håpet var der, men jeg helte mest til 2.premie.   Det var 16 deltagende ekvipasjer.  De fleste av disse var tradisjonelle ’sporhunder’.

Så kom vi endelig i gang med premieutdelingen.  Det var hele 6 stykker som hadde nullet på prøven.  En ekvipasje hadde fått 3.premie.  Spenningen steg, enda ventet vi på vårt navn.  To hadde fått 2. premie, da var det klart at begge mine måtte ha gått til 1. premie.  J

Den ene etter den andre ble ropt opp.  Så ropte de opp Fay som den  4. beste hunden på prøven.  Det var helt uvirkelig.  Tan-Ghil ble ropt opp som prøvens 3. beste hund.  Det føltes helt uvirkelig.  Her hadde vi slått mange typiske sporhunder, flere av dem N Vch.  Det ble sagt at dommerne virkelig var imponert over den Löwchen hannen som deltok.    Dermed er Tan-Ghil i den situasjon at han har fått tre 1.premier på tre sporprøver.  Han har klart kravene til Vildtsporchampionatet, men han er ikke gammel nok enda. Men i det øyeblikket han får en Sufficient eller bedre på utstilling etter fylte 2 år, blir han N Vch.  Jeg er meget stolt av min kjære gutt, som på prøven i dag fikk hedersbetegnelsen ’Skogtrollet’.  Dette har vært en utrolig periode, - og så skal han selvfølgelig opp på fersksporprøve en av dagene.  Dette vet jeg at han består, - og da blir han rasens første godkjente ettersøkshund på skadet hjortevilt. Og vi må huske på at kun er 16 mndr. gammel.  Det føles helt utrolig godt.  Vi gleder oss til fortsettelsen. 

 MVH

Astrid-Merete Linnerud Johansen,

Stolt oppdretter, eier og fører.